Kapittel 6 Refleksjoner
6.1 Deltakernes evaluering
6.1.1 Nytte av deliberativ meningsmåling
På en skala fra 0 til 10, der 0 er «bortkastet tid», 10 er «ekstremt verdifullt» og 5 er nøyaktig i midten, hvor verdifullt var hver av de følgende delene for å hjelpe deg med å avklare dine synspunkter på sakene?
6.2 Endringer i syn på politikk
Resultatet viser at deltakerne har flyttet seg i “riktig” retning av hva man skulle forvente etter å ha deltatt i en deliberativ meningsmåling: De har større tro på at de kan ha en påvirkning på lokalpolitikk, og de synes i mindre grad enn før at politkk er innviklet. Kontrollgruppen har ikke like stor endring, men forskjellene mellom gruppene er ikke store.
6.3 Vektlegging av resultater
Resultatene fra undersøkelsen du har deltatt i vil bli formidlet til politikerne i Bergen kommune. Hvor mye mener du at resultatet fra undersøkelsen skal vektlegges når politikerne skal fatte den endelige beslutningen i saken?
Deltakerne er informert om at svarene deres vil bli formidlet til politikerne i kommunen. Når de blir spurt om hvor mye vekt som skal legges på resultatene fra den deliberative meningsmålingen, så er svarene deres nyanserte. Vi tolker fordelingen slik hen at langt de fleste forstår at dette er ett innspill som må vurderes i sammenheng med mange andre forhold i de to såpass komplekse saksfeltene som arealutvikling på Dokken og planlegging av bilfrie områder er. Samtidig har deltakerne en forventning til at det blir tatt på alvor at de har brukt tid og ressurser på å diskutere saker som er viktige for byen, og hvor de kan gi et nyansert perspektiv fra vanlige innbyggeres ståsted.
6.4 Erfaringer
Korona-pandemien har gjort gjennomføringen av DEMOVATE-prosjektet svært utfordrende. Mye av ideen i prosjektet var å samle innbyggere fysisk til panel av ulik størrelse og varighet for å diskutere politisk viktige saker for kommunen. Gjennom dette ønsket vi å teste ut deliberasjonens betydning for synspunkter. Det er imidlertid også viktig at vi på den måten kan få tak i innbyggernes synspunkter og argument på en grundigere og mer dyptgående måte enn i en ordinær meningsmåling. Det sier seg selv at når fysiske møter ikke kunne arrangeres i stort sett hele prosjektperioden, har dette satt sitt preg på gjennomføringen og mulighetene for å høste erfaringer på de ønskete områdene. At vi har fått testet ut en gjennomføring av en deliberativ meningsmåling online, er likevel en viktig bonus som kan ha overførselsverdi både til senere opplegg i Bergen kommune og til andre kommuner. Vi vil her oppsummere noen av våre viktigste erfaringer fra arrangementet.
Personvernmessige utfordringer knyttet til lagring og overføring av data kom særlig i fokus i vårt opplegg. Det har dels å gjøre med at vi hadde samarbeidspartnere utenfor Europa underlagt annen regulering enn GDPR. Dette ble forsterket av usikkerhet knyttet til nylige dommer i EU-domstolen (Schrems II). Personvernmessige utfordringer har imidlertid også å gjøre med at bruken av digitale løsninger på området knyttet til deliberative samlinger der folk møtes og utveksler synspunkt over nettet, er nokså upløyd mark i Norge. Det viste seg å være et svært krevende arbeid å få dette på plass, et arbeid som krever mye kunnskap både når det gjelder personvern, databehandling og juss. Å få utarbeidet gode rutiner og prosedyrer for databehandling og for gjennomføring av selve panelet vil være avgjørende for om denne typen panel skal la seg gjennomføre i fremtiden uten altfor mye forarbeide.
Kontakten mot Skatteetaten som foretok uttrekk av adresser og mot Statistisk sentralbyrå for å få ytterligere informasjon om deltakerne (kjønn, alder, utdanning etc) har vi som forskningsinstitusjon rutiner for. Det har i dette tilfellet gått etter planen, men dette er også tidkrevende og det krever god dokumentasjon og oppfølging fra første kontakt.
Utsending av og håndtering av invitasjoner tar også tid. Vi valgte å sende en postal invitasjon i utgangspunktet og en god del av dette arbeidet må gjøres manuelt. Det er tid- og kostnadskrevende. Den første purringen ble gjort postalt mens den siste ble gjort via sms og telefon. Det er et selvstendig poeng å rekruttere på en måte som treffer flest mulig av innbyggerne. Vi vurderte det til å være via brev. Dette kan vurderes annerledes i andre prosjekt med andre målsetninger, men også en rekruttering via epost, krever oppfølging i invitasjonsfasen og når purringer skal gjennomføres. Vi fikk lave responsrater både på undersøkelsen (13.4) og til panelet (5). Responsraten til undersøkelsen er ikke oppsiktsvekkende lav i forhold til det som kan være tilfellet i denne typen online surveys nå. Til selve panelet som er en nyvinning i norsk sammenheng visste vi ikke hva som kunne forventes når det gjaldt påmelding. Kanskje har korona-pandemien gjort det vanskeligere å rekruttere fordi folk føler seg frakoblet fra samfunnsmessige spørsmål, men det kan like godt være slik at pandemien har gjort det lettere å rekruttere. Folk ønsker gjerne å delta i noe som gir et inntrykk av fellesskap også om det avholdes digitalt. Det er hevet over tvil at den digitale kompetanse hos deltakerne var på et nivå som gjorde et online panel mulig sommeren 2021. Hvordan det hadde vært 2 år tidligere, er ikke godt å vite. Det er antakelig ikke en for spenstig hypotese å anta at kun et fåtall av de som deltok nå ville vært like komfortable med situasjonen da.
Gjennomføringen av selve den deliberative meningsmålingen gikk svært bra. Det var få tekniske problemer og dagsorden ble fulgt til punkt og prikke. Det var enkelt å få deltakere fra plenum og inn i grupper og vise versa. Svært lite tid gikk med til denne typen aktivitet. Vi skulle kanskje vært noe rausere med pausene. Også i det digitale rommet trenger folk å koble av, hente påfyll med kaffe og trekke frisk luft.
Tilbakemeldingene fra moderatorene er at gruppediskusjonene gikk best tidlig på dag og at det var noe tregere å engasjere folk etter lunsj. Dette kan ha med temaene (Dokken vs bilfrie soner) å gjøre. Eller det kan skyldes at to så pass omfattende saker på en dag kan bli utmattende for noen og enhver. Kanskje kan begge deler ha spilt inn.
Den første plenumssesjonen fungerte godt. Ekspertene hadde poengterte og gode innlegg som adresserte forslagene lagt fram i informasjonsmaterialet på en god måte. Det var mange og varierte spørsmål til dem. Vurderingen er at vi hadde satt av for liten tid til denne sesjonen. Tilbakemeldingen fra gruppene er at den påfølgende gruppesesjonen ble noe repeterende. Kanskje kunne det vært brukt mer tid på plenum slik at gruppediskusjonen etter plenum kunne vært mer av det oppsummerende slaget.
I og med at opplegget etter lunsj fulgte samme opplegg, er erfaringene og vurderingene stort sett de samme. Plenumssesjonen her hadde noe mindre spørsmål fra gruppene, men det er viktig å understreke at alle gruppene hadde spørsmål til ekspertene som ble besvart. Tilbakemeldingen fra gruppene er at særlig den siste gruppesesjonen her var preget av lite diskusjon og engasjement. En lang og intens dag med mange inntrykk kan som nevnt være en like sannsynlig forklaring på dette som lite engasjement knyttet til temaet.
Lærdommen fra denne deliberative meningsmålingen er dermed at online panel bør være noe mer konsentrert i tid, og dermed også når det gjelder antall sak som tas opp, enn det erfaringene fra fysiske slike panel tilsier.
Når folk møtes fysisk har de feks kaffepauser og lunsj som gjør at deltakerne sees og møtes og får et annet forhold til hverandre i løpet av dagen som kan påvirke «samtalen».
Selv om inntrykk er at det absolutt i noen av gruppene utviklet seg et godt gruppefellesskap også i det digitale rommet.