Kapittel 5 Bilfrie områder
Figur 5.1: Ordsky fra gruppediskusjonene om bilfrie områder
Deltakerne diskuterte spørsmål om Bilfrie områder på ettermiddagen. Ordskyen gir et visuelt inntrykk av hva deltakerne snakket om. Vi anbefaler interesserte å lese gjennom det rike transkriberte materialet, som gjengir samtalene i alle gruppene (i anonymisert form). For videre kontekstualisering er det også nyttig å lese informasjonsmaterialet, som viser hvilket felles referansegrunnlag deltakerne diskuterte ut fra.
5.1 Svarfordeling for alle spørsmål om bilfrie områder
Under følger spørsmålsformuleringene deltakerne fikk og svarene de ga om bilfrie områder, etter at de hadde diskutert sakene i grupper og deltatt på plenumssesjon om temaet. Vi har gitt søylene ulike gråtoner for å lettere kunne identifisere hva flertallet mener i hver enkelt sak. De som har svart den nøytrale midtkategorien “5” eller svart “Vet ikke,” har blitt utelatt fra beregningen av flertallet. Det er imidlertid viktig å vurdere fra sak til sak hvor mange som har gitt slike svar, da det sier noe om hvor sterke preferanser deltakerne samlet har om saken.
5.1.1 Bergen sentrum mer bilfritt?
Noen mener at Bergen sentrum allerede kan beskrives som et bilfritt område med restriksjoner på parkering og kjøring, et bredt mobilitetstilbud og gode forhold for byliv. Andre mener at Bergen sentrum bør bli helt bilfritt med unntak for personer med nedsatt funksjonsevne, utrykningskjøretøy, varelevering, renovasjon og lignende. Hva mener du? Bør kommunen gjøre ytterligere tiltak for å gjøre Bergen sentrum mer bilfri?
60 prosent heller mot at Bergen sentrum må bli mer bilfritt enn det er i dag, mens 40 prosent mener at det ikke skal det.
5.1.2 Sentrumsnære strøk vs. ytre bydeler
Noen mener at sentrumsnære strøk er godt egnet for utvikling av bilfrie områder. Områdene har relativt god infrastruktur for sykkel, gange og kollektivtransport, nærhet til sentrum og er ikke bygget for bilkjøring i like stor grad som de ytre bydelene. Andre mener at bilfrie områder bør utvikles i de ytre bydelene fordi problemet med bilavhengighet er større i disse områdene og innbyggerne har få insentiver til å redusere bilbruken sin. Hva mener du, bør kommunen prioritere utvikling av bilfrie områder i sentrumsnære strøk eller i ytre bydeler?
Av de som uttrykte en prioritering mener et klart flertall på 87 prosent at sentrumsnære strøk skal prioriteres framfor de ytre bydelene, mens 13 prosent mener det motsatte. Mange er også usikker på hvordan den geografiske prioriteringen bør gjøres.
5.1.3 Store eller små områder?
Noen mener at kommunen bør lage mange små, bilfrie områder, for eksempel i enkeltgater. Andre mener at kommunen bør lage noen få, store bilfrie områder, som for eksempel på i Bergen sentrum. Hva mener du, bør kommunen satse på å lage mange små eller noen få store bilfrie områder?
Flertallet på 68 prosent ønsker mange små bilfrie områder heller enn store, få områder. 32 prosent mener det motsatte.
5.1.4 Fleksibel bruk av parkeringsplasser
Noen mener at en del parkeringsplasser skal kunne stenges for parkering i helgene for å kunne brukes til andre formål som uteservering, marked, lek, osv. Andre mener parkeringsplassene alltid må være åpne for parkering, fordi de som har bil trenger et sted å sette bilen også i helgene. Hva mener du?
58 prosent motsetter seg at parkeringsplasser skal kunne stenges for annen bruk i helgene, mens 42 prosent mener de kan stenges. Det klart mest hyppige svaret er at man motsetter seg ekstremt sterkt at parkeringsplasser skal kunne stenges i helgene.
5.1.5 Fordeling av parkeringsplasser
I dag reserveres en del parkeringsplasser i byen til bildeleordninger. Noen mener dette er bra, siden ordningene gjøre det lettere for folk ikke å eie egen bil. Det kan også frigi fellesarealer til andre aktiviteter i nabolaget. Andre mener dette ikke er bra fordi færre parkeringsplasser for privatbiler gjør at det innskrenker hver enkelt sin frihet. Hva mener du, hvordan skal andelen parkeringsplasser fordeles mellom privatbiler og bildeleordninger?
Svaralternativ 5 betyr at fordelingen mellom private parkeringsplasser og bildelingsplasser skal være som i dag. Dette er det mest foretrukne alternativet, og støttes av nesten en tredjedel av deltakerne. Av de som ønsker en endring fra dagens situasjon vil 73 prosent øke andelen parkeringsplasser til bildeling, mens 27 prosent ønsker å øke andelen til privatbiler.
5.1.6 Begrense bilkjøring
En bilfri sone er ikke helt bilfri, da det trengs tilkomst for varelevering/flyttelass, spesielle forflytningsbehov og for utrykningskjøretøy. Likevel finnes det tiltak som kan begrense biltrafikken, og vi ber deg indikere hvilken måte du foretrekker av de fire under:
Av de fire alternativene er det regulering av fartsgrense til lavest tillatte nivå som er det mest foretrukne alternativet. De tre andre alternativene skiller det lite mellom.
5.1.7 Dele transportmidler
Hvor villig er du til å dele dette med andre:
Det er stor vilje til å dele transportmidler. Alt som har med sykler å gjøre, enten det er vanlige sykler, elsykler, elsparkesykler, eller sykkerverksted er folk overveldende positive til å dele. Når det gjelder biler er man delt på midten, og polarisert. Det vil si at de som ikke ønsker å dele biler ikke er villige i det hele tatt til å gjøre dette, mens de fleste som er villige til å dele bil er fullt og helt med på dette.
5.1.8 Avstand fra bolig til parkering
Noen foretrekker å kunne gå til skole, matbutikk, offentlige grøntområder, og kollektivtilbud på under 10 minutter, selv om det betyr at de har bilparkering mer enn 250 meter fra boligen. Andre foretrekker å ha bilparkering like ved boligen, selv om det betyr at det er mer enn 10 minutter å gå til grøntområder, skole, matbutikk og kollektivtilbud. Om du måtte velge, hva foretrekker du?
I dette spørsmålet har de fleste gjort seg opp en helt klar mening. Av de som har en preferanse er det 61 prosent som foretrekker gåavstand til skole, matbutikk, offentlige grøntområder, og kollektivtilbud på under 10 minutter, selv om det betyr at de har bilparkering mer enn 250 meter fra boligen. 39 prosent foretrekker å ha bilparkering like ved boligen, selv om det betyr at det er mer enn 10 minutter å gå til grøntområder, skole, matbutikk og kollektivtilbud.
5.1.9 Bilfritt nabolag
Hva er din mening om at nabolaget der du bor skal være bilfritt område?
Av de som har en preferanse er det 61 prosent som motsetter seg at deres eget nabolag skal bli bilfritt område, mens 39 prosent ønsker det. Dette er et polariserende spørsmål, hvor mange plasser seg ytterst på begge sider av holdningsspekteret.
5.1.10 Demokrati – hvem bestemmer?
Noen mener at beboerne selv bør få bestemme om de skal ha bilfritt område i sitt nabolag, siden det er de som best vet hva som passer deres ønsker og behov. Andre mener at en slik beslutning må tas av kommunen, fordi de ser hva som er best ikke bare for nabolaget, men for kommunen i sin helhet. Hva mener du?
Av de som har en preferanse er det 70 prosent som heller mer mot at kommunen skal bestemme, mens 30 prosent heller mot at nabolaget skal bestemme. Meningene her er ikke like sterke som i mange av de andre spørsmålene om bilfrie områder, noe som reflekteres av at det mest typiske svaret er midtkategorien ‘5.’
5.1.11 Redusere farten i svært tettbygde strøk.
Det har vært diskutert om fartsgrensen i alle tett befolkede gater bør senkes til 30 km/t. Hva mener du om det?
Det er svært høy oppslutning om å redusere farten til 30 km/t i svært tettbygde strøk. 91 prosent støtter dette forslaget, og av disse igjen er overvekten på svarkategorien som indikerer ekstremt sterk støtte. 9 prosent motsetter seg forslaget.
5.2 Endring i holdninger
5.2.1 Gjennomsnittsendringer
Tabellen ‘Gjennomsnitt for deltakergruppen’ viser gjennomsnittlig score for spørsmålene om bilfrie områder, før og etter arrangementet den 12. juni.
| Sak | Undersøkelse | Gj.snitt |
|---|---|---|
| Andel parkeringsplasser til private biler vs. bildeling | Før | 5.5 |
| Andel parkeringsplasser til private biler vs. bildeling | Etter | 5.8 |
| Bergen sentrum mer bilfritt | Før | 4.5 |
| Bergen sentrum mer bilfritt | Etter | 4.3 |
| Bo i bilfritt nabolag | Før | 4.4 |
| Bo i bilfritt nabolag | Etter | 4.1 |
| Gåavstand til fasiliteter vs. parkering like ved bolig | Før | 3.9 |
| Gåavstand til fasiliteter vs. parkering like ved bolig | Etter | 4.0 |
| Hvem skal bestemme om nabolag skal være bilfritt | Før | 4.7 |
| Hvem skal bestemme om nabolag skal være bilfritt | Etter | 6.0 |
| Mange små vs. store, få bilfrie områder | Før | 5.8 |
| Mange små vs. store, få bilfrie områder | Etter | 4.3 |
| Redusere fart i tettbygde strøk | Før | 7.8 |
| Redusere fart i tettbygde strøk | Etter | 8.4 |
| Sentrum vs. ytre bydeler | Før | 3.7 |
| Sentrum vs. ytre bydeler | Etter | 3.3 |
| Stenge parkeringsplasser i helgene | Før | 3.6 |
| Stenge parkeringsplasser i helgene | Etter | 4.3 |
| Villighet til å dele biler | Før | 4.5 |
| Villighet til å dele biler | Etter | 5.2 |
| Villighet til å dele elsparkesykler | Før | 7.4 |
| Villighet til å dele elsparkesykler | Etter | 7.2 |
| Villighet til å dele elsykler | Før | 6.4 |
| Villighet til å dele elsykler | Etter | 6.8 |
| Villighet til å dele sykkelparkering | Før | 8.6 |
| Villighet til å dele sykkelparkering | Etter | 8.5 |
| Villighet til å dele sykkelverksted | Før | 8.8 |
| Villighet til å dele sykkelverksted | Etter | 8.5 |
| Villighet til å dele sykler | Før | 6.1 |
| Villighet til å dele sykler | Etter | 6.5 |
Tabellen ‘Gjennomsnitt for kontrollgruppen’ viser tilsvarende gjennomsnittlig score for spørsmålene om bilfrie områder for kontrollgruppen som ikke deltok på arrangementet.
| Sak | Undersøkelse | Gj.snitt |
|---|---|---|
| Andel parkeringsplasser til private biler vs. bildeling | Før | 5.2 |
| Andel parkeringsplasser til private biler vs. bildeling | Etter | 5.3 |
| Bergen sentrum mer bilfritt | Før | 5.4 |
| Bergen sentrum mer bilfritt | Etter | 5.4 |
| Bo i bilfritt nabolag | Før | 3.8 |
| Bo i bilfritt nabolag | Etter | 3.6 |
| Gåavstand til fasiliteter vs. parkering like ved bolig | Før | 4.8 |
| Gåavstand til fasiliteter vs. parkering like ved bolig | Etter | 5.3 |
| Hvem skal bestemme om nabolag skal være bilfritt | Før | 4.4 |
| Hvem skal bestemme om nabolag skal være bilfritt | Etter | 4.1 |
| Mange små vs. store, få bilfrie områder | Før | 4.0 |
| Mange små vs. store, få bilfrie områder | Etter | 4.3 |
| Redusere fart i tettbygde strøk | Før | 7.6 |
| Redusere fart i tettbygde strøk | Etter | 7.4 |
| Sentrum vs. ytre bydeler | Før | 3.6 |
| Sentrum vs. ytre bydeler | Etter | 3.8 |
| Stenge parkeringsplasser i helgene | Før | 3.3 |
| Stenge parkeringsplasser i helgene | Etter | 3.9 |
| Villighet til å dele biler | Før | 4.1 |
| Villighet til å dele biler | Etter | 3.7 |
| Villighet til å dele elsparkesykler | Før | 6.4 |
| Villighet til å dele elsparkesykler | Etter | 6.4 |
| Villighet til å dele elsykler | Før | 5.5 |
| Villighet til å dele elsykler | Etter | 5.1 |
| Villighet til å dele sykkelparkering | Før | 7.6 |
| Villighet til å dele sykkelparkering | Etter | 7.6 |
| Villighet til å dele sykkelverksted | Før | 8.3 |
| Villighet til å dele sykkelverksted | Etter | 8.4 |
| Villighet til å dele sykler | Før | 5.4 |
| Villighet til å dele sykler | Etter | 5.0 |
Hvordan lese figuren: Figuren “Holdningsendringer før og etter arrangementet” viser hvordan gruppene har endret holdninger mellom første og andre undersøkelse. De svarte prikkene indikerer gjennomsnittlig holdningsendring for deltakergruppen før og etter deliberasjon. De motsvarende grå prikkene viser kontrollgruppens endring fra før og etter arrangementet (som de ikke deltok på). Den stiplete linjen er utgangspunktet, som var gjennomsnittene for spørsmålene i førundersøkelsen. Dersom prikkene ligger til venstre, har gjennomsnittet blitt lavere. Dersom prikkene ligger til høyre, har gjennomsnittet blitt høyere. Hvis linjene som er trukket gjennom prikkene ikke overlapper den stiplete linjen kan vi med høy grad av sikkerhet konkludere at endringen før og etter arrangementet er reell, og ikke et utslag av tilfeldigheter.
Figuren viser i likhet med spørsmålene om Dokken at deltakerne en tendens til at deltakerne i sterkere grad endrer oppfatning i etterundersøkelsen. Spesielt markert er holdningsendringen til store vs. små bilfrie områder (større oppslutning for små områder), og angående hvem som skal bestemme hvilke områder som skal være bilfrie (større oppslutning for at kommunen skal bestemme).
Vi har også undersøkt absolutte endringer i de to gruppene. Med noen få unntak er tendensen at det er noe større absolutte holdningsendringer i deltakergruppen enn i kontrollgruppen i spørsmålene om bilfrie soner.