Kapittel 2 Bakgrunn og motivasjon
Tidligere byrådsleder Harald Schjelderup satte i 2017 ned et utvalg, ledet av Prof. Anne Lise Fimreite, med formål å vurdere demokratiets tilstand i Bergen. Utvalget vurderte blant annet hvilke muligheter innbyggerne i Bergen hadde for å påvirke politiske beslutninger i kommunen, og anbefalte at man søkte å utvikle og forbedre disse mulighetene. I utvalgets rapport Byen og nærdemokratiet ble såkalte borgerpaneler anbefalt gjennomført, hvor vanlige innbyggere velges ut etter vitenskapelige prinsipper som etterstreber representativ deltakelse. En pilot med borgerpanel ble gjennomført i 2018 (Arnesen, Fimreite, and Aars 2021). I etterkant av forsøket med borgerpaneler vedtok Bergen bystyre å søke eksterne midler for å videreutvikle bruken av borgerpaneler i byen.
Prosjektets etablering har blitt til dels for å dekke lokal politisk etterspørsel etter demokratisk innovasjon. Også underveis har politikere fulgt opp prosjektet: Oppstartsseminaret ble åpnet av daværende byutviklingsbyråd Rune Bakervik i 2019, med deltakelse fra byråds- og bystyrepolitikere og lokalpolitikere utenfor kommunen. Prosjektet har også blitt presentert for Bergensalliansen, som følger prosjektet med interesse av muligheten for å gjennomføre lignende tiltak i egne kommuner.
En sentral motivasjon for prosjektet er å høste erfaringer i Bergen som kan komme til nytte for andre norske kommuner. I en tid hvor demokratiet settes på prøve også i etablerte, vestlige demokratier, er viktigheten av å forske på demokratiske prosesser kanskje viktigere enn noen gang (Dahlberg, Linde, and Holmberg 2015; Norris 2011). Internasjonalt ser vi lav, og ofte synkende tillit til grunnleggende demokratiske institusjoner som politiske partier og regjeringer (Dalton 2004). Samtidig eksisterer det store forskjeller mellom innbyggerne med tanke på hvem som involverer seg i politikk. Denne politiske ulikheten sammenfaller ofte med andre typer ulikhet i samfunnet som økonomi, helse, og utdanning. Den politiske ulikheten gir seg utslag blant annet i lavere valgdeltakelse og engasjement i politiske partier, både nasjonalt og lokalt.
Norge er generelt et land med høy tillit og høy politisk deltakelse, men også i vårt land er det tydelige tegn på lignende mønstre. Fimreite-rapporten analyserte valgdeltakelsen til alle kommunens innbyggere med stemmerett i 2015-valget, og fant store forskjeller basert på sosiale bakgrunnsvariabler som alder, utdanning, og kjønn: Valgdeltakelsen blant unge menn uten høyere utdannelse var ned mot 30 prosent, som er halvparten av nivået for den samlede valgdeltakelsen det året. Også geografisk var det store forskjeller. I Vadmyra var valgdeltakelsen på 51 prosent, mens på Bønes var den på 72 prosent.
Mulighetene som finnes for å påvirke politikken også mellom valg blir typisk benyttet av de ressurssterke og de med spesielle interesser. Det at ressurssterke grupper engasjerer seg er et gode. Utfordringen ligger i å øke engasjementet også blant innbyggerne som vanligvis ellers ikke er aktive, for å sikre at alle stemmer blir hørt. Når undergrupper i samfunnet føler seg avskåret fra det politiske systemet, er det ikke bare et problem for hver enkelt, men for samfunnet som helhet. For å hindre at politisk fremmedgjorte innbyggere kan komme til å søke alternative, ikke-demokratiske løsninger for å få gjennomslag for sine interesser, er det viktig å opprettholde fokus på videreutvikling av inkluderende, demokratiske prosesser som kan styrke det politiske systemets legitimitet. Dette er ikke noe som er gjort i en håndvending, men noe som krever kontinuerlig oppmerksomhet.
Bergen kommune, forskningsinstituttet NORCE og Universitetet i Bergen har derfor ønsket å arbeide videre med forsøk som kan styrke demokratiet lokalt i Bergen kommune. Flere av forskerne som var involvert i lokaldemokratiutvalget er nå med i dette samarbeidsprosjektet, deriblant utvalgets leder og sekretær. Med på prosjektet er kolleger fra Stanford University, som har utviklet deliberativ meningsmåling som metode for å gjennomføre borgerpanel.
Når det gjøres riktig har denne typen demokratiarrangementer potensiale til å lede til bedre beslutninger. Videre kan de styrke innbyggernes oppfatninger om at den demokratiske prosessen er rettferdig og tar hensyn til innbyggernes synspunkter, som i sin tur regnes som en avgjørende bestanddel av et robust og legitimt demokrati (Marien and Werner 2019).
2.1 Hva er en deliberativ meningsmåling?
Deliberativ meningsmåling viser til en bestemt prosedyre for å invitere innbyggere til diskusjon og meningsutveksling om forhåndsbestemte politiske spørsmål.
Hovedideen bak bruken av deliberativ meningsmåling i den politiske prosessen er å få vite hva innbyggerne mener når de får tenkt seg om og vurdert argumenter for et politisk forslag (J. S. Fishkin 2018). I korte trekk går prosessen ut på at man inviterer et representativt utvalg typisk på hundre eller flere innbyggere til å sette av en til to dager for å diskutere politikk med sine medborgere. De tar stilling til forslag, blir presentert for for- og motargumenter, og diskuterer sakene i mindre grupper på rundt 10 personer. Gruppene ledes av moderatorer som styrer diskusjonen, og sørger for at alle får anledning til å bli hørt. Etter diskusjonen får de i en plenumssesjon anledning til å stille spørsmål til fageksperter. Mot slutten av arrangementet svarer de på en spørreundersøkelse om deres holdninger til de politiske temaene som var på agendaen. De samme spørsmålene svarte de på før arrangementet, slik at man kan måle effekten av dagens gruppediskusjoner. En kontrollgruppe som ikke har deltatt på arrangementet får samme spørreundersøkelsen på samme tidspunkt.
Siden starten i 1988 har metoden blitt brukt verden over. Det er imidlertid første gangen den blir brukt i Norge, og Bergen er slik sett en foregangskommune i landet. Bergen er også blant de aller første i internasjonal sammenheng som har gjennomført deliberativ meningsmåling online. Formatet presset seg fram som følge av at arrangementet fant sted under coronapandemien mens det var restriksjoner fysiske ansamlinger.